For Evigheten I Bladene

Hva om en uteligger er gud. En ukjent far, som har gått og tenkt på deg, uten at du har sendt ham en tanke. Tenk om grisen som går til slakteren og ser opp på sitt menneske, uten at de vet at det er gud som blir drept, igjen og igjen. Den guden ville sagt; ikke tenk på det, dette er din verden, jeg skapte den til deg. Men jeg skapte deg ikke i mitt speilbilde...

Vi mennesker hever oss alltid over andre og vi har omtanke, med alt som ligner på oss selv. Empati ovenfor dyr handler ofte om hvor vakkert dyret er, eller om dyret viser følelser som ligner på noe vi forstår. Menneskelige følelser som vi kaller det. Dyret gir klem, ser ut som det gråter og har på seg en morsom hatt. Tenk å være et dyr da, en liten hund, hvor det eneste språket den skjønner vi forstår, er bittet. Vi liker ikke det vi ikke forstår, selv om vi ikke engang forstår oss selv. Respekt for dyr, handler ikke om å menneskeliggjøre dyret, det handler om å forstå at det er et dyr. Et dyr som kan ha helt andre behov enn oss. En uteligger kan kanskje virke som noe helt utenfor oss selv, men imens noen uffer seg og ergrer seg, over en som går gatelangs, er det faktisk et menneske, ofte med de samme behovene som oss selv. Det er lett å dømme og sette merkelapp på. Noe annet er det å leve det livet.

Jeg tror noe av det viktigste man bringer videre, er empati for dyr. Der har du en god plattform for barn. Lærer de å ha empati for dyr, vil det plantes gode verdier i de, som aldri forsvinner i voksen livet. Man kan lære folkeskikk og at man ikke tjener på å være slem mot andre. -Men et dyr gir deg ikke premie om du er snill, ikke ros, ikke ekstra fordeler. Et barn vil lære at det de får, er mye større. Følelsen av å gi noe, uten å alltid måtte få noe igjen, er bedre enn alt annet i livet. Følelsen skaper harmoniske mennesker, som ikke jager etter materielle goder hele tiden. Det skaper barn som tenker og utforsker, i hensyn til miljøet rundt seg. Man kan premiere barn og ungdom med leker og penger, men det skaper ikke gode mennesker. Derimot om man lærer de å være tålmodig mot dyr, vise hensyn og omsorg, vil man oppleve at lærdommen er gull verdt, i alle livets situasjoner.Det skaper trygge mennesker, som tror på at ekte godhet finnes.

Og alt vi ser på som ubetydelig, det har en mening. En dybde og en verdi, helt i seg selv. Iblant er det der, i ditt synsfelt, nettopp for at du skal oppdage det og gi det en mening. Ikke for deg selv, men for verden, for evigheten som rører bladene i vinden og forteller oss om at alt hører sammen, på en helt spesiell måte...