Nerdrum; en pompøs, selvopptatt og ekstremt oppskrytt maler, etter min mening. Bildene er kjederlig, dystre og mørke. Mega digre bilder så svære at man tenker de er laget for troll, illustrert med nakne damer som sitter på huk i skogen og gjør fra seg, eller han selv kliss naken. -Små babyer tullet inn til en rund kokong som ligger på rad og rekke, som en slags dyster likvake, på et mørkt kaldt kjellergulv. Hvem vil ha sånt på veggen? Noen tynne nakne utslitte typer sittende på en strand, med viking luer på, gapende mot en grå himmel. Altså, spar meg! Bildene har ingen farger. Det er malt med det han fant igjen av uttørka maling fra i fjor.
-Jeg er ikke noe fan av blått, men filosofien denne mannen dyrker frem, er rett slett verdt all kritikk han har fått. Har ofte tenkt at den verdsettes først og fremst, av folk som ikke egentlig er interessert i kunst. -Den gang jeg tenkte jeg ville søke meg inn på Kunsthøyskolen, fikk jeg og de andre elevene på Gloppe tips fra kunsthøyskole elever; "mal noe Nerdrum liker, så har du kanskje mulighet til å komme inn". -Altså, nei takk! Elevene hans er god på å tegne og male, men alt var likt! Fra jeg var barn likte jeg å tegne på min måte, med farger jeg likte og motiver fra fantasien.
-Kunst er dynamisk, anarkistisk og skal være helt uten regler. Det er personlig og kreativt. Og det svever utafor boksen. Smaken er også som baken, som de sier.
Jeg har møtt Nerdrum og middelalder familien hans et par ganger. En gang prøvde han å knabbe taxien min. Artig gjeng og fint at de kjører sin greie, til tross for at barna deres rett og slett er direkte plagiater av sin far. Sist jeg møtte ham var på labben på Larvik sykehus. Jeg satt å ble tatt blodprøve av, imens han og kona sto og bølleringte på labb kontor døra utafor. Der sto han uffet og klaget på at han måtte trekke kø lapp. Jeg humret litt for meg selv, når jeg så at han skulle ha med seg kona inn til blodprøvetaking.
Er vel generelt ikke noe fan av figurativt, men må jo si at Nerdrum er vel den innen for sjangeren jeg aldri ville foretrukket.
-Øde; pen for øya, så lenge mannen ikke åpner munnen for å snakke riksmål og komme med alle sine avdøde meninger. Fyren, en voksen mann seende ut som en forvokst tenåring, bor ennå hjemme hos sine foreldre. Han lever av å undres over verden, helt uten mål og mening, daffer han rundt og lurer på hvorfor han er ensom. Den unge mannen trenger sårt en ordentlig god hårkur og litt stell da. Kona til Nerdrum like så igrunn. Ja nå var jeg fæl her.
Kanskje jeg kan begynne å like Nerdrum bitte littegrann, om han bytter navn til Gandalf? Men så lenge han har Ayn Rand som sin favoritt filosof ved livets ror. -Antagerlig ikke og nei takk som byr!
