Tidenes Påskekrim, Nei Takk!

Påskekrim seriene og generelt krim serier har tapt seg syns jeg, noe enormt. De gode gamle, som Rød Snø og Malstrøm for eksempel var mer i lett grøsser, hjertebank sjangeren, mens de idag er mer i drama, såpeopera sjangeren.

Kikka litt innom de som ligger på NRK og syns det var kjedelige saker. Det er nesten samme formelen på alle. En nevrotisk etterforsker med dårlige familie relasjoner, som setter seg på bakbeina når den får en ny kollega. Ettervært blir de bestevenner. Rare toalett scener, hvor vi får vite at etterforskeren for eksempel er pille narkoman, eller utbrent. Bare løse en sak til, så går det bedre, er holdningen.

Uinteressante krangler med vanskelige tennårings barn, som ikke forstår hva det innebærer, at forelderen er etterforsker. Utdratte dialoger på den lokale pubben, sirklet kort rundt krim saken og tørre vitser over glassa. -Altså, jeg er ikke interessert i privatlivet til etterforskerne. Jeg trenger ikke hele familie treet deres, da det skjelden har noe med saken å gjøre. Ofte løser de selve mordet inne i bilen, over mobil telefon.

Da går jeg heller over til noen gamle syttitalls krim filmer, med skumle frakk og hatte kledde typer med hansker, som sniker seg rundt hushjørnene i tåka om natta, med "nå skjer det noe" musikk i bakgrunnen. Høyhelte hylende damer, som desperat fikler med husnøkkelen i låsen. Og en morder som allerede har kommet seg inn og venter i mørket. Etterforskeren er som regel en rolig og profesjonell type, som skiller jobb og privatliv. I de gamle, får de ei dukke som gynger på en gyngestol, med bakgrunns musikk, til å bli skummel. I de gamle, er det drapsmannen som er syk.

I de nye nå, står en trøtt og overarbeida etterforsker på en strand og glaner ut i horisonten, ved et gammalt lik som er skylt i land. Etterforskeren ville helst ligget med inntatte sovepiller, langt under dyna. Den river seg sliten og deprimert i håret og er for stolt til å ta ut sykemelding. Og det er vel de som har laga disse kjedelige krim seriene også. For alt løser seg tilslutt, etter lik oppskrift, i alle nye krim serier og etterforskeren har igjen, følelse følt seg frem til morderen, til tross for et frynsete privat liv og dårlige psykiske helse. Det er utrolig hva de får til, over et glass vin og en tur med hunden. Spar meg, for disse såpeseriene de kaller krim idag!