Solo På Senga

Jeg har hatt mange feberfantasier om drikke, når jeg er syk. Når jeg hadde lungebettennelse som 14 åring i respirator, grunnet væske jeg fikk ned i lungene ved en operasjon; fantaserte jeg på morfin, at jeg lå i sykehus senga på taket på sykehuset, med klar blå himmel og skyer som var myke teddybjørner og små hunder og katter, de kom helt ned til meg oppi senga.

-Vedsiden av meg hadde jeg ulike brus drikker, da helst Solo med masse isbiter i og det hele var et vidunderlig eventyr, tårene rant over dette fantastiske, da jeg var så tørst på kald brus og luft. Egentlig lå jeg bare koblet fra respiratoren i et varmt rom og prøvde å puste. Jeg var aldri på taket. Eller kunne drikke da.

En annen gang jeg var dårlig på sykehuset fikk jeg en Solo, av ei eldre dame og den flaska for meg, var helt magisk, jeg drakk den som om det skulle vært det beste jeg hadde smakt. Og tenkte på Solo fantasien min flere år før, men var for uvel til å fortelle hun dama, at den brus gaven hennes var helt unik. Etterpå ble jeg straks mye bedre.

Er på sykehuset nå med bettennelse, magesår i magen og fikk Solo igjen og jeg drikker den andektig, det kan ikke være noen som nyter Solo så mye som meg, selv om jeg spyr den opp igjen, er den verdt opplevelsen ned.

De små gleder blir enormt store når ting er ekstra vanskelig.

Solo altså, gul og fin, kald og god med isbiter og aller helst ville jeg ha drukket den på sykehus taket, men det får bli i sykehus senga. Håper på en fin gul Solo sommer.