Finner det litt snodig at nazi-offiseren Höss, har samme hårsveis som er veldig moderne idag. Til og med går en del damer med sånn sveis nå. Glattbarbert på sidene og bak i nakken og en tykk flat sleik av en hårmanke på toppen. En slags nazi punk sveis. Hadde det ikke vært for buksene med høyt liv, på nazistene i filmen, ville jeg nesten trodd det var fra dagens tider. Damene ser ut som de kunne vært i Smiths Venner, kjedelige gammeldagse bondetupper i hele stilen på dem. Sterk kontrast til de super moderne hårsveisene til mennene. Nå kjenner jeg at jeg er altfor opptatt av stil…
-Filmen er viktig. Kontrasten mellom det tradisjonelt huslige, konservativt moderlige og den barske militær holdningen, midt imellom rose busker og piknik tepper, med Auschwitz sin grusomhet i bakgrunn; gir et spesielt inntrykk. En tid da alle ble undertrykt. Ikke bare de som slet og døde i konsentrasjonsleiren, men også nazi-konene; som eneste verdi i livet var å oppdra barn.
-Filosofien bør stå som en advarsel, på et samfunn vi ikke ønsker. Alle i sin bås, i sin lekegrind. Ingen individualisme, ingen egenverdi, ingen emosjonell intelligens. Mens voksne menn med våpen og uniform, leker voksne i hagen, prøver damene stjålne klær fra de henrettede. Tørker av en leppestift, som var eid av en annen, før man prøver den på selv. Små tilsynelatende uskyldige håndbevegelser, scener, som vitner om alle menneskers iboende ondskap. Disse menneskene var også små mennesker en gang, før de fikk makt og det er også de små menneskenes sitt ansvar, å dyrke frem det gode, i oss alle. Vi kan skylde på grusomme ledere og glemme at vi har stemmerett. Glemme å hjelpe hverandre, se oss rundt. Det gode starter hos oss selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar